SLIPP
KUNSTNERNE FRI - DET ER VÅR!
Kan det tenkes å ha vært
mottoet til Hamar kommune når de denne våren ga undertegnede tilslutning til å få
realisert et kunstprosjekt for Peter Sinneruds plass i Hamar? I hvert fall avstedkom min henvendelse en umiddelbar og positiv
respons når det gjaldt idéen om å få rette fokus på en liten og ”glemt” park i
byen.
Som nordmenn flest søker vi ut i naturen for rekreasjon. Men vi begynner
å bli mer urbane. Folk som bor i byer og tettsteder kan kanskje oppleve et savn
av ”det lille ekstra” som gjør at man kommer på, og får lyst til å ta i bruk,
de plassene som faktisk finnes rett utenfor døra. Det er tanken bak mitt
prosjekt; å realisere et kontemporært kunstprosjekt for å belyse et potensial, vise
at man med en beskjeden sum kan bidra til å skape identitet til et relativt pregløst
og stillestående område. Slikt vi også har en del av i Norge!
Den lille parken
mellom Sverresgate og Håkonsgate i Hamar er et eksempel på et litt bortglemt
sted. Det er ikke mange som er obs på at parken finnes, fordi man opplever
området som bort-gjemt og lite interessant der den ligger omgitt av parkeringsplasser.
Med Alf Prøysens visdomsord i minnet har jeg sett Peter Sinneruds
plass som et blankt ark og ”gravd frem” fargestiftene som finnes der. Denne
bydelsparken har så mange muligheter. Stangesokningen Peter Sinnerud fikk
plassen oppkalt etter seg fordi han var en av skøytesportens
pionérer. Og det er jo en stor ære å få en offentlig
plass oppkalt etter seg, men hvem er klar over at denne lille parken finnes,
eller hvor plassen ligger? Og hvilken ære ligger det i en igjengrodd plass?
Hamar er nå i forvandling, det bygges nytt i høyden og bredden, - og
noe legges ned. Nye tider er kommet - så også for Hamar stadion – som nå bare
er et kjært minne for mange. Så denne mai måneden har jeg arbeidet i parken og smykket
den ut med et Stadion memorandum.
Dette til ære for tidligere tiders skøytehelter, så vel for de som fortsatt kan
huske gleden over å sette sine ustø skøytebein på samme isbane friskt i minnet.
Mitt bidrag er ikke av varig karakter, og er kun ment å stå til neste vår for å
se hvordan arbeidet i/med parken fremstår gjennom de ulike årstidene - om det
får stå i fred.
Hva blir det neste for Peter Sinneruds plass?
Takk til Hamar kommune som var så positive til ideen, var velvillige
medhjelpere og mottagere av dette kunstprosjektet. Prosjektet er støttet av Bildende
Kunstneres Hjelpefond (BKH-fondet), som i vår region distribueres av
Kunstbanken Hedmark kunstsenter.
Her er fargestiftene hentet frem i parken som er oppkalt etter Peter Sinnerud – stangesokningen som var blant skøytesportens pionérer!
|
Peter Sinneruds plass – parken mellom
Håkonsgate og Sverres gate i Hamar.
- en av skøytesportens
pionerer. Som medlem av Hamar Idrettslag
gjorde han byen internasjonalt
kjent som skøyteby, bl.a. ved
å være en av verdens beste
løpere i sesongene 1893–1895. Under
VM på Hamar i 1895 var han
den første som gikk under 19 minutter
på 10 000 m. Han vant også
alle distanser på Frogner stadion i
Kristiania under VM på
skøyter i 1904.
I åra 1895 til 1910 bodde Sinnerud i USA, der han
utmerket seg i ulike skøytekonkurranser og oppvisninger. I USA hadde Sinnerud
utvikla en ny metode for sliping av skøyter, der begge skøyter var montert i et
stativ og ble slipt i én operasjon, og det er trolig at suksessen i VM 1904
skyldtes overlegent utstyr. Seinere ble Sinnerud diskvalifisert fordi han
skulle ha mottatt penger for løp i USA, og tittelen ble tilkjent Sigurd
Mathisen. I 1915 ble diskvalifikasjonen visstnok oppheva av ISUs forløper IEV – men
resultatlistene fra 1904 er aldri blitt offisielt rettet.
Sinnerud deltok i skøyteløp langt opp i moden alder. Fra
1920-tallet bygde han opp et treningssenter for skøyteløpere på Fjetre gard i
Stange. Mange kjente norske og utenlandske løpere bodde og trente på Fjetre,
blant andre Hans Engnestangen, Reidar
Liaklev og Kees Broekman. Peter Sinneruds sønn Arve var en
habil skøytedistanseløper på 1930- og 40-tallet.
Virksomheten som treningssenter ble avviklet i 1956 da sønnen Arve
gikk bort etter en tragisk sykdom. Han ble 43 år. Peter sjøl var da 80 år så
det var av naturlige årsaker dette stoppet. Skøytebyen Hamar fortsatte med
velkjente ”jønna-isen” og innkvarteringer på ungdomsherberget og hotellene i
byen.Til sine sist år fulgte Peter med i skøytesporten. Løpsstevner på Hamar
ble besøkt. Med skøyter på bena på indre bane ble løperne gransket med skarpe
blikk til han var over 90 år. En ting var han overbevist på; Det var ingen
løper i hans tid som gikk så pent som Hjalmar Andersen. Ingen over, ingen ved
siden. Han var flottest gjennom tidene. Peter Sinnerud ble vel 96 år gammel.Han
sovnet rolig inn i sitt hjem 1972. 3 uker etter at han hadde studert på TV`n
Ard Schenk`s fenomenale lop i vinter-OL i Sapporo, Japan. Men ingen gikk så
pent som Hjalmar Andersen gjorde………..