Nye stipenordninger?

NYE STIPENDORDNINGER KREVER GJENNOMGANG AV KRITERIENE

INNSPILL TIL DISKUSJON OM DE NYE STIPENDENE SOM VIL ERSTATTE GI.

Det ser nå ut til at den gamle ordningen med at noen få kunsthåndverkere får statens garantiinntekt, blir erstattet med lengre og flere arbeidsstipender.  Dette er ikke et innlegg for eller imot den nye ordningen.  Jeg tar for gitt at det nå blir en ny ordning. 

Jeg mener dette krever at en går nøye inn på hvilke kriterier som skal gjelde for rangeringen i forhold til utdeling av disse stipendene.  Slik jeg ser det blir det helt feil å overføre de hittil brukte kriteriene for GI, siden dette jo er en annerledes ordning. Kanskje er det også på tide å innse at kunsthåndverkernes hverdag og yrkeskarriere har endret seg mye siden de forrige kriteriene ble lagt.

Til nå har den kunstneriske produksjonen i form av utstillinger, utsmykking og deltakelse i juryerte konkurranser hatt stor betydning for rangeringen.  Det er vel og bra.  Dette kan vi ikke tone ned, men etter mitt syn må vi som gruppe se at en karriere som kunstner også handler om andre måter å formidle faget på.

Svært mange av oss har en virkelighet der vi formidler faget, gjennom undervisning, kursing, konsulentvirksomhet og kuratering. Alle disse jobbene krever kunstfaglig kompetanse på høyt nivå, og kan ikke vurderes som kun en måte å tjene penger på.  Min påstand er at jobber der vi formidler våre kunnskaper, holdninger og ferdigheter til barn, ungdom og voksne på ulike arenaer, har større innvirkning på hvordan vi blir vurdert som yrkesgruppe, enn det vi viser av kunstproduksjoner.  Gjennom utstillinger når vi den gruppen mennesker som har en interesse for våre fag fra før.  Gjennom undervisning, kursing og øvrig formidling når vi mennesker som kanskje aldri ville oppsøkt en utstiling. Her har vi mulighet til å vise hva vi står for som yrkesgruppe, og tone ned evt. fordommer folk måtte ha mot oss som gruppe.

Jeg mener derfor at kriteriene for  å få stipender også må gi kreditt til dette arbeidet. Jeg tenker her på  arbeid som faglærer i kunst,  håndverks- og designfag, den kulturelle skolesekken, produksjon av fagbøker, kunstfaglig forskning og didaktiske modeller, oppbygging av nettsteder og publikasjoner.

Arbeidet som legges ned av alle som tar verv i organisasjonen, og sørger for å holde NK oppegående som organisasjon må også tas med. 

Kriteriene vi setter for å oppnå stipend er i stor grad styrende for de valgene vi tar i våre yrkesliv, og våre private liv.

Derfor er det av svært stor betydning at vi legger kriterier som vi som yrkesgruppe er tjent med.  Stipendkriteriene fungerer som motivasjon og belønning.  Hvilken adferd vil vi da forsterke gjennom dette?  Ønsker vi kunsthåndverkere som kjører sitt eget løp med ren egeninteresse i å samle poeng gjennom kunstnerisk produksjon, eller ønsker vi kunsthåndverkere som kan bruke bredden av sin kompetanse til å formidle faget på flere arenaer?

Jeg tror ikke det er et enten eller her, men at vi tenker at begge deler skal kunne verdsettes.

Skal det  å ha en brødjobb, som ikke krever noe kunstfaglig kompetanse, verdsettes like høyt som å stå i en jobb der du overfører fagkunnskap og ferdigheter nesten daglig?

Siden stipendordningen er i støpeskjeen i disse dager mener jeg vi bør benytte anledningen til å se kritisk på kriterier og rangeringen av disse. Utfordringen blir å finne frem til det beste kriteriegrunnlaget.  Det vil uansett virke som en rettesnor for kunsthåndverkernes prioriteringer.

Kari Oline Øverseth

Sender med responsen fra Lise da jeg sendte innspillet til sentralstyret. Her er et utdrag: “NK Stor-Oslo har også kommet med lignende innspill. Vi kan jo snakke om dette på neste regionledermøte? Dette må definitivt bli en landsmøtesak i 2013. Viktig at kriteriene stemmer med hele spekteret av gjeldende kunstnerisk praksis på feltet. - så må vi jo finne ut av det formelle, regner med at nye kriterier også må godkjennes av SKS- utvalget og/eller KUD.”