NYE STIPENDORDNINGER KREVER
GJENNOMGANG AV KRITERIENE
INNSPILL
TIL DISKUSJON OM DE NYE STIPENDENE SOM VIL ERSTATTE GI.
Det ser nå
ut til at den gamle ordningen med at noen få kunsthåndverkere får statens
garantiinntekt, blir erstattet med lengre og flere arbeidsstipender. Dette er ikke et innlegg for eller imot den
nye ordningen. Jeg tar for gitt at det
nå blir en ny ordning.
Jeg mener
dette krever at en går nøye inn på hvilke kriterier som skal gjelde for
rangeringen i forhold til utdeling av disse stipendene. Slik jeg ser det blir det helt feil å
overføre de hittil brukte kriteriene for GI, siden dette jo er en annerledes
ordning. Kanskje er det også på tide å innse at kunsthåndverkernes hverdag og
yrkeskarriere har endret seg mye siden de forrige kriteriene ble lagt.
Til nå har
den kunstneriske produksjonen i form av utstillinger, utsmykking og deltakelse
i juryerte konkurranser hatt stor betydning for rangeringen. Det er vel og bra. Dette kan vi ikke tone ned, men etter mitt
syn må vi som gruppe se at en karriere som kunstner også handler om andre måter
å formidle faget på.
Svært mange
av oss har en virkelighet der vi formidler faget, gjennom undervisning,
kursing, konsulentvirksomhet og kuratering. Alle disse jobbene krever
kunstfaglig kompetanse på høyt nivå, og kan ikke vurderes som kun en måte å
tjene penger på. Min påstand er at
jobber der vi formidler våre kunnskaper, holdninger og ferdigheter til barn,
ungdom og voksne på ulike arenaer, har større innvirkning på hvordan vi blir
vurdert som yrkesgruppe, enn det vi viser av kunstproduksjoner. Gjennom utstillinger når vi den gruppen
mennesker som har en interesse for våre fag fra før. Gjennom undervisning, kursing og øvrig
formidling når vi mennesker som kanskje aldri ville oppsøkt en utstiling. Her
har vi mulighet til å vise hva vi står for som yrkesgruppe, og tone ned evt.
fordommer folk måtte ha mot oss som gruppe.
Jeg mener
derfor at kriteriene for å få stipender
også må gi kreditt til dette arbeidet. Jeg tenker her på arbeid som faglærer i kunst, håndverks- og designfag, den kulturelle
skolesekken, produksjon av fagbøker, kunstfaglig forskning og didaktiske
modeller, oppbygging av nettsteder og publikasjoner.
Arbeidet
som legges ned av alle som tar verv i organisasjonen, og sørger for å holde NK
oppegående som organisasjon må også tas med.
Kriteriene
vi setter for å oppnå stipend er i stor grad styrende for de valgene vi tar i
våre yrkesliv, og våre private liv.
Derfor er
det av svært stor betydning at vi legger kriterier som vi som yrkesgruppe er
tjent med. Stipendkriteriene fungerer
som motivasjon og belønning. Hvilken
adferd vil vi da forsterke gjennom dette?
Ønsker vi kunsthåndverkere som kjører sitt eget løp med ren
egeninteresse i å samle poeng gjennom kunstnerisk produksjon, eller ønsker vi
kunsthåndverkere som kan bruke bredden av sin kompetanse til å formidle faget
på flere arenaer?
Jeg tror
ikke det er et enten eller her, men at vi tenker at begge deler skal kunne
verdsettes.
Skal
det å ha en brødjobb, som ikke krever
noe kunstfaglig kompetanse, verdsettes like høyt som å stå i en jobb der du
overfører fagkunnskap og ferdigheter nesten daglig?
Siden stipendordningen
er i støpeskjeen i disse dager mener jeg vi bør benytte anledningen til å se
kritisk på kriterier og rangeringen av disse. Utfordringen blir å finne frem
til det beste kriteriegrunnlaget. Det
vil uansett virke som en rettesnor for kunsthåndverkernes prioriteringer.
Kari Oline Øverseth
Sender med responsen fra Lise da jeg sendte innspillet til sentralstyret. Her er et utdrag: “NK Stor-Oslo har også kommet med lignende innspill. Vi kan jo snakke om dette på neste regionledermøte? Dette må definitivt bli en landsmøtesak i 2013. Viktig at kriteriene stemmer med hele spekteret av gjeldende kunstnerisk praksis på feltet. - så må vi jo finne ut av det formelle, regner med at nye kriterier også må godkjennes av SKS- utvalget og/eller KUD.”
